Kunst som terapi

Æ starta å tægne da æ va lita og sia har æ ikkje klart å slutte. D blei min måte å uttrykke mæ på, da d va vanskeli og t tider umuli å utrykke følelsa og tanka med ord. Tægning blei terapi og ga mæ startn på mestringsfølelsn, ei personli utvikling og et verktøy før å komme mæ videre.

Mine traumatiske hendelsa fra barn-, ungdomsår og voksnlivet fikk endeli en "stemme". Mine komplekse følelsa og minna kunne formidles gjænnom kunst. Og æ kunne gi uttrykk før frykt og skam - og likevæl føle d trygt og på en måte befrianes. 

Håpe d kan være t hjælp før andre som slit & har d vanskeli. Og ønske man ikkje å tægne, så prøv å finn en anna metode å utrykke dæ på(f.x dans, musikk, skrive dikt, male...). 

Take your time